Bevaring og tilgjengeliggjøring: Videokunstarkivet hos Nasjonalmuseet
Videokunstarkivet ble for fire år siden innlemmet i Nasjonalmuseet. Dette var en videreføring av et treårig pilotprosjekt støttet av Kulturrådet. Prosjektet startet i 2011 og ble ivaretatt av PNEK (Produksjonsnettverk for elektronisk kunst), som også fikk ansvaret for å utvikle en organisasjons- og driftsmodell for et landsdekkende arkiv og kompetansesenter for videokunst.
Plassert under Nasjonalmuseet
Høsten 2016 vedtok Kulturrådet at Videokunstarkivet ikke skulle opprettes som en egen stiftelse, men underlegges eksisterende nasjonale institusjoner. Vinteren 2020 bestemte Kulturdepartementet at arkivet skulle plasseres under Nasjonalmuseet som et referansearkiv. Arkivet er et gratis tilbud, og målet er både god bevaring og bedre tilgjengeliggjøring av videokunst og beslektet kunst i Norge.
Tilgjengelighet og målgruppe
Håvard Oppøyen er ansvarlig for Videokunstarkivet og den eneste som jobber med dette. Før han kom til Nasjonalmuseet, hadde han 25 års erfaring med filmbevaring ved Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket.
På spørsmål om hvem som har tilgang til arkivet, svarer han:
– Videokunstarkivet er ikke en publikumsportal, men er tilgjengelig for kunstnere innen film og video, samt for alle som jobber med formidling, programmering og kuratering av videokunst, kunst med levende bilder, kunstnerisk film eller det som blir kalt tidsbasert media. Arkivet er også tilgjengelig for forskning og studier. Interesserte kan ta kontakt via hjemmesiden for tilgang.
Omfanget av arkivet
Arkivet har nå passert 6.500 registrerte titler. Dette er i hovedsak verkstitler, men det inneholder også dokumentasjonsopptak. Foreløpig er 3.500 videofiler tilgjengelig som webfiler. I tillegg finnes det rundt 1.700 kunstnerinnførsler i arkivet.
En levende ressurs for kunstfeltet
Målsettingen med Videokunstarkivet er å inkludere kunst med levende bilder som en vesentlig del av kunstuttrykket presentert gjennom norske utstillinger, gallerier, museer og festivaler. Dette inkluderer også utenlandske kunstnere bosatt i Norge samt videokunst i norske institusjonssamlinger.
– Målet har hele tiden vært å sørge for et godt tilbud til kunstnere med hjelp til bevaring, lagring og digitalisering av film og video. Samtidig skal arkivet være en ressurs for kuratering, programmering, forskning og studier. Ikke vær redd for å ta kontakt om du har spørsmål eller trenger hjelp til innlogging, oppfordrer Oppøyen.
Historiske verk og samtidens kunst
Videokunstarkivet er et levende arkiv. Her finner du historiske verk fra mer enn 50 år tilbake i tid, men også en oppdatering av hva som skjer i kunstfeltet i dag – og i morgen.
Alt dette gjør Videokunstarkivet til en unik audiovisuell katalog for kunstinteresserte, kunstnere og fagmiljøer.