En praktutstilling du ikke bør gå glipp av!

«Blytts utstilling i Sandnes Kunstforening er en feiring av selve malerakten, i en praktutstilling du ikke bør gå glipp av.» Dette sier Stavanger Aftenblads kunstanmelder, Trond Borgen. Selve maleteknikken Tempera er ikke den mest vanlige, Borgen sier «Når Anne-Sophie Blytt anvender temperateknikken for å skape sine malerier, er hun i utakt med tiden, for det er ikke så mange av våre samtidskunstnere som har spesialisert seg med egg og ostestoff for å male. 

Selv sier Anne-Sophie Blytt som har bosted og verksted i Bergen.  

– Da jeg flyttet til et større atelier på USF våren 1985, gikk jeg tilbake til maleri på lerret. Jeg har alltid samlet på ekte pigmenter. Jeg bruker tempera fordi det gir så stort fargeutbytte. Fordi jeg kan holde den helt mager (2/3 av emulsjonen jeg blander er vann) den tørker fort – så og si med en gang – samtidig som at den helst ikke bør overmales mer enn et par-tre ganger for å beholde den tørre friskheten jeg er ute etter. I motsetning til f.eks, oljemaling som tåler ubegrenset med nye malings-lag. Dette betyr at man må være helt konsentrert, skjerpet og det liker jeg.  

I Borgens omtale sier han «Her viser hun nå en kresen serie temperamalerier. Teknikken er urgammel – slik ble maleriene laget gjennom hele middelalderen – det var først i overgangen til renessansen at oljemaleriet ble vanlig. (Men interessant nok brukte man faktisk oljemaling i mange av de norske antemensalene, malerier plassert foran alterbordet i kirker, før det ble vanlig 

lenger sør i Europa). Resultatet er malerier med en matt overflate som bryter lyset annerledes enn i oljemalerier. Det er en egenskap Blytt vet å håndtere, en kvalitet hun kan utnytte til fulle. De fløyelsaktige overflatene kan ved første øyekast virke tamme, men la deg ikke lure: Bruk tid, og en fargemessig rikdom vil åpenbare seg, i nyansene, i de forsiktig malte kontrastene, i de bølgende og vibrerende komposisjonene.» 

Blytt opplyser om at –Tørket tempera kan ikke fjernes, overflaten er så bestandig at ferniss er unødvendig og det er også noe jeg liker. Den egner seg veldig godt til skikkelig store formater, er lett å håndtere og vil aldri krakelere eller miste biter med maling. 

Borgen sier:« Maleriene består av enkle geometriske former – kvadrater og rektangler – med bånd i én fargetone som legger seg over og under andre fargebånd, horisontalt og vertikalt. Skarpt avgrenset er de ikke, mer er de formet halvt organisk, som om de vokser fram gjennom lyset. Det skaper en sanselighetens rike av dempet skjønnhet. 

– Når alt kommer til alt er fargen det meningsbærende i arbeidet mitt med maleri, og den organiske stoffligheten av pigmenter som blandes og bindes av tempera-emulsjonen på det delikate, ganske finvevde linlerretet er bare noe jeg ikke får nok av. Så jeg drives nok av en trang til stadig å se om der er mer å hente – nye uttrykk til neste utstilling, sier Anne-Sophie Blytt.