Styrets årsberetning 2021
Kunst og kultur er viktige bærebjelker i et samfunn. De er en naturlig del av samfunnsbyggingen, de er identitetsskapende og binder oss sammen. Derfor har kunst og kultur til alle tider blitt truet og ødelagt av politiske konflikter og kriger. Over hele verden foregår det ødeleggelser av unike kulturminner, kulturelle bærebjelker som blir borte. Kunst og kultur skaper felleskap som vi i det daglige kanskje ikke tenker over. Men når vi ser krigen i Ukraina i dag, så nært innpå oss, hvor over 100 kulturminner og mange av de nærmere 600 museene i landet er bombet av russiske styrker, er dette en bevisst og villet handling. Den naivistiske kunstneren Maria Prymachenko (1908-1997) har en særstilling i Ukraina med sine folkekunstinspirerte verk som beskriver en fredelig verden. Nå er museet brent og ikoniske verk ødelagt for alltid. En unik identitetsskaper i landet eksisterer ikke mer.
Med krigen som bakteppe er styret i Norske Kunstforeninger mer enn noen gang opptatt av å styrke formidlingen av samtidskunst til alle som bor i Norge, gjennom det store nettverket vi representerer. Kunstforeningene er bevisst sitt samfunnsansvar og gir oss opplevelser til inspirasjon og refleksjon som vi kan ta med oss inn i en mer og mer krevende hverdag.
Formål
Siden 1978 har Norske Kunstforeninger vært paraplyorganisasjon og kompetansesenter for kunstforeningene, kunstlagene og kunsthallene i Norge. De 144 kunstforeningene og fire fylkeslagene tilknyttet Norske Kunstforeninger, er samlet en betydelig formidler av samtidskunst. Kunstforeningene, med sin publikumsstyrte modell, finnes over hele landet, i tillegg til alle våre naboland og i sentrale deler av Europa, og representerer et stort mangfold i både størrelse, organisasjonssammensetning og i utstillingsprofil. Mange steder er kunstforeningene det eneste visningssted hvor innbyggerne har mulighet til å møte samtidskunst. Vår visjon er «Kunst skaper samfunn» og hovedmålet vårt er å styrke Norske Kunstforeninger som paraplyorganisasjon og kompetansesenter, faglig og økonomisk. Vi skal styrke kunstforeningenes vilkår for at disse skal kunne drive aktuelle, relevante og tilgjengelige visningssteder for samtidskunst i hele landet, både for publikum og profesjonelle kunstnere. I vår strategi for 2022 - 2025 vektlegger vi verdiene: inkluderende, aktuell, relevant og faglig sterk.
Status
Norske Kunstforeninger har i 2022 arbeidet i tråd med vår strategi. Vi skal være tilgjengelig for alle kunstforeningene og kunsthallene, og ha et fokus på å støtte og å gi veiledning i kunstfaglige, økonomiske og organisatoriske spørsmål.
Selv med en omfattende medlemsmasse, har vi hatt god dialog med kunstforeningene, og gjennom den gode dialogen har vi utarbeidet en rekke kompetansehevende tiltak og prosjekter som er nærmere beskrevet i denne årsmeldingen. Vi vektlegger at de offentlige midlene skal komme medlemsforeningene til gode gjennom støtteordninger, prosjekter, rådgivning og motivasjon til nytenking og utvikling.
Politisk arbeid
Norske Kunstforeninger vektlegger samarbeid, også i det politiske arbeidet overfor bevilgende myndigheter. Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med Kunstsentrene i Norge (KiN) og Kunsthallene i Norge i arbeidet med å tydeliggjøre behovet for en mer forutsigbar finansiering for visningsstedene tilknyttet oss. Sammen hadde vi i 2022 et møte med Kultur- og likestillingsdepartementet, hvor vi fikk muligheten til å belyse den krevende økonomiske situasjonen våre til sammen nærmere 180 visningssteder befinner seg i.
I løpet av våren 2023 legges Kunstnermeldingen fram, og Norske Kunstforeninger ble invitert av Kultur- og likestillingsdepartementet til å komme med innspill. Vi har i et samarbeid med Kunstsentrene i Norge (KiN) og Kunsthallene i Norge avlevert et felles innspill, i tillegg til vårt.
Norske Kunstforeninger har deltatt på ulike innspillsmøter om det visuelle kunstfeltet i regi av Kulturrådet og presentert behovet for en styrking av kunstforeningsnettverket.
Norske Kunstforeninger deltok i oktober i høring om statsbudsjettet for 2023 i Familie– og kulturkomiteen på Stortinget, hvor vi blant annet synliggjorde to viktige satsingsområder: digitaliseringsprosess og rammeverk for en ungdomsorganisasjon. Begge underbygger Norske Kunstforeningers fokus på framtida og framtidas kunstforeninger. Styreleder Stein Helge Mandelid og direktør Susanne Svenseid deltok i høringen.
Samarbeidet med Norske Billedkunstnere (NBK) og Kunstsentrene i Norge (KiN) om en seminarrekke med fokus på utviklingen av en regional kunstpolitikk har gått over noen år. Norske Kunstforeningers oppdrag var å vektlegge kunstforeningenes viktige og naturlige samfunnsrolle. Seminarrekken er nå avsluttet og rapport er sendt Kulturrådet, som finansierte prosjektet. Samarbeidet har vært godt og det er lagt et godt grunnlag for at vi også framover kan stå sterkere sammen for å styrke infrastrukturen i det visuelle kunstfeltet.
Økonomi
Norske Kunstforeninger mottar i all hovedsak våre midler fra staten gjennom Kultur- og likestillingsdepartementet. Vårt driftstilskudd fra departementet for 2022 var på 5.205.000 kroner. Vi arbeider kontinuerlig og målbevisst med å styrke organisasjonens økonomi, og vi søker relevante offentlige og private instanser om støtte til ulike prosjekter. Vi mottok 80.000 kroner i støtte fra Fritt Ord til videreutvikling av tidsskriftet Kunst Pluss og 123.500 kroner fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) til bokprosjektet Kunstforeningenes historie i Norge 1836-2020 med Dag Solhjell som forfatter. Boka kommer ut på Forlaget Press høsten 2023.
Gaveforsterkningsordningen har vært svært viktig for vårt arbeid. Vi har lagt ned et stort arbeid i søknader til private finansieringsinstanser og mottatt betydelig støtte. Ordningen ble avviklet fra og med 1. januar 2022. Det ble samtidig bestemt at vi som hadde mottatt private midler etter vedtaket om avvikling, kunne søke departementet innenfor denne ordningen. Norske Kunstforeninger mottok 150.000 kroner i 2022 på grunnlag av støtten vi har fått fra Sparebankstiftelsen DNB til prosjektet NåDa 2.
I følge uttalelser fra departementet, skal det etableres en kompensasjonsordning for bortfallet av gaveforsterkningsordningen, men så langt har vi ikke fått videre informasjon om en eventuell ny ordning.
Norske Kunstforeninger har siden 2012 hatt et nettverkssamarbeid med våre skandinaviske søsterorganisasjoner (Sveriges Konstföreningar og Sammenslutningen af Danske Kunstforeninger) og fra 2018 har også søsterorganisasjoner i Tyskland/Østerrike (Arbeitsgemeinschaft Deutscher Kunstvereine) og Finland (Finska Konstföreningen) knyttet seg til samarbeidet. Nettverket har fått navnet European Network of Art Associations and Kunstvereiene, ENAAK. I 2022 gjennomførte ENAAK to webinarer, Work Local – Connect Global. Norske Kunstforeninger har sittet i både arbeidsgruppen og styringsgruppen og har i 2022 mottatt 116.289 kroner fra Sveriges kulturråd til dette arbeidet.
Norske Kunstforeninger søker Lotteri- og stiftelsestilsynet om momskompensasjon på vegne av oss selv og våre medlemsforeninger. I 2022 mottok vi en total utbetaling på 5.237.657 kroner i kompensasjon for regnskapsåret 2021. 639.760 kroner gikk til til Norske Kunstforeninger og resten fordelt på 86 lokale kunstforeninger. Administrasjonen bruker mye ressurser på å synliggjøre ordningen slik at flere kunstforeninger søker, og bistår med veiledning og kvalitetssikring av søknadene.
Økningen i driftsstøtten til Norske Kunstforeninger for 2022 har vært marginal, men med en bevisst økonomistyring kan vi vise til et positivt årsresultat for 2022 på 237.025 kroner. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens resultat og finansielle stilling. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Disponering av resultatet fremgår av årsresultatregnskapet.
Framdriftsplaner
Norske Kunstforeninger vil arbeide aktivt overfor bevilgende myndigheter for å synliggjøre betydningen av kunstforeningene og paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger. Gjennom våre støtteordninger for prosjekt, frakt og utstyr og en rekke kompetansehevende prosjekter innen våre kjerneaktiviteter, er vi bevisst på å være en viktig aktør for videreutvikling av det unike kunstforeningsnettverket i Norge.
De neste årene vil vi legge stor vekt på å skape både digitale og fysiske møteplasser for erfaringsutveksling og nettverksbygging.
Pandemien brakte med seg en ny digital hverdag, som krevde både omstillinger og ga ny kunnskap. Vi vil arbeide videre med en digitaliseringsprosess som vil gi medlemsforeningene gode verktøy i formidlingen av samtidskunst.
Å rekruttere ungdom til frivillig arbeid innen kunst og kultur er en krevende oppgave. Flere kunstforeninger etterlyser tiltak for å komme i dialog med ungdommen til dette arbeidet. Norske Kunstforeninger har i budsjettsøknad for 2023 bedt om økt støtte til å utvikle et rammeverk for en landsdekkende ungdomsorganisasjon tilknyttet kunstforeningsnettverket. Det samme vil fremgå av vår budsjettsøknad for 2024.
Vi er opptatt av å fortsette det gode samarbeidet med ulike institusjoner og organisasjoner. Gjennom dialog med andre organisasjoner og aktører i kunstfeltet, står vi samlet i å styrke vilkårene for små og mellomstore visningssteder. Norske Kunstforeninger har et rådgivende oppdrag, og det er gjennom daglig dialog med kunstforeningene at vi kan bidra til utvikling av ideer og prosjekter som vil komme kunstforeningene, publikum og profesjonelle kunstnere til gode.
Medlemsforeninger
Pr 31.12.2022 var 144 kunstforeninger medlem av Norske Kunstforeninger. Av disse var 137 aktive kunstforeninger, og 7 var hvilende kunstforeninger. 4 fylkeslag er i tillegg tilsluttet Norske Kunstforeninger. Tre foreninger er nyinnmeldt i Norske Kunstforeninger i 2022.
Administrasjon
Norske Kunstforeninger har en faglig sterk og dedikert administrasjon. Administrasjonen er liten, kun 4.6 årsverk, fordelt på fem ansatte. I 2022 har vi vært seks ansatte. De ansatte har alle en sammensatt og nødvendig kompetanse for å kunne iverksette og gjennomføre prosjekter og tiltak organisasjonen har, som kommer hele kunstforeningsnettverket til gode.
Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Sykefraværet i 2022 har vært på 3,1 %. Administrasjonen holder til i leide lokaler i 5. etasje i Kongens gate 2 i Oslo. Norske Kunstforeninger påvirker det ytre miljø slik det er normalt for en kontorvirksomhet.
Likestilling
I administrasjonen er det to menn og fire kvinner.
Det er tre menn og fire kvinner i styret, med tre kvinner som varamedlemmer.
Valgkomitéen består av en mann og to kvinner.
Styre
Styrets sammensetning etter årsmøtet 7. mai 2022:
Stein Helge Mandelid, styreleder, Vestlandet
Kari Berge, nestleder, Sørlandet
Øyvind Kvarme, Trøndelag
Monica Milch Gebhardt, Nord-Norge
Åse Nilssen, Vestlandet
Line Sanne, Sørlandet
Odd Vangen, Østlandet
Varamedlemmer
Solveig Benedikte Jansen, Østlandet
Eva Helmine Sundsvold, Nord-Norge
Elin Fiske Lyngø, Sørlandet
Valgkomité 2022-2023
Mona Elin Aarø, leder, Vestlandet
Inge Berg Nilssen, Nord-Norge
Tone Gellein, Østlandet
Det har vært avholdt følgende styremøter i 2022:
31. januar, Teams
14. februar, Teams
19. mars, Oslo
02. mai, Teams
06. mai, Trondheim
07. mai, konstituerende styremøte, Trondheim
09. september, Oslo
20. september, ekstraordinært styremøte, inngåelse av leieavtale nye kontorlokaler, Teams
05. desember, Teams
Årsmøte 2022
I henhold til Norske Kunstforeningers vedtekter skal årsmøte avholdes innen 15. juni hvert år.
Årsmøte 2022 ble avholdt i Trondheim med 95 deltakere fra hele landet. Det var 41 stemmeberettigede på selve årsmøtet. I tilknytning til årsmøtet var det utarbeidet et omfattende fagprogram. Kulturmeglerne og kunstrådgiver Ellen Fodstad har utviklet en innholdsrik verktøykasse med nye metoder for å bidra til økt salg av kunst. Verktøykassen «ART-metoden – Aktuell, Relevant og Tilgjengelig» er spesiallaget for kunstforeningene. Kunstrådgiver Ellen Fodstad ga en presentasjon av verktøykassa.
Kunstnergruppen Alt Går Bra har arbeidet fram prosjektet «Den Norske Idealstaten». Prosjektet har som formål å engasjere et mangfoldig publikum og inspirere til nye former for samarbeid mellom kunstnere og kunstforeninger. Utstillingen «Den Norske Idealstaten» ble vist i Trondhjems Kunstforening. Kunstnerne holdt en interaktiv presentasjon. Norske Kunstforeninger har tidligere gitt ut to bøker om styrearbeid. «Styrearbeid – er det noen kunst?». Bøkene er skrevet av Trond Bogsnes i samarbeid med Norske Kunstforeninger. Det var behov for en revidering av styrehåndboka, som er et viktig og nødvendig verktøy for de tillitsvalgte i kunstforeningene. Den nye utgaven har tittelen «Styrearbeid – er det noen kunst? Håndbok for deg som er medlem av styret i en kunstforening». Årsmøtehelgen inneholdt også omvisninger i Trondheim kunstmuseum, og årsmøtemiddagen ble lagt til restauranten Gubalari i det nye kunsthuset, Kjøpmannsgata Ung Kunst, K-U-K.
Samarbeidspartnere og støttespillere 2022
Kultur- og likestillingsdepartementet, Kulturrådet, Sametinget, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Frivillighet Norge, Statens Kunstutstilling – Høstutstillingen, Samisk senter for samtidskunst, Kunstsentrene i Norge, Kunsthallene i Norge, Norske Billedkunstnere, Sveriges Konstföreningar, Arbeitsgemeinschaft Deutscher Kunstvereine (ADKV), Finska Konstföreningen, forfatter Trond Bogsnes, kunstnergruppen Alt Går Bra, Forlaget Press, kunstsosiolog og forfatter Dag Solhjell, kunstrådgiver Ellen Fodstad og Kulturmeglerne, Yokoland, Trondhjems Kunstforening, Trondheim kunstmuseum, K-U-K. Kjøpmannsgata Ung Kunst.
Medlemskap
Norske Kunstforeninger hadde i 2022 medlemskap i følgende organisasjoner: Frivillighet Norge, Fagpressen, BONO, Norsk Tidsskriftforening, Studieforbundet Livslang Læring (tidl. Folkeuniversitetet), TrAP (Transcultural Arts Production), Kunst i Skolen.
Oslo, 18. februar 2023, 2023