NåDa 1 b

Ti kunstforeninger har laget sine egne NåDa-prosjekter i løpet av de to siste årene. Ungdommene som har tatt del i prosjektene har fått forståelse for hva et kulturminne er, og hvorfor det er viktig å ta vare på og skape en bevissthet rundt historien som knytter seg til kulturminnene våre. Ved å lære om historie og kulturarv, kan man også forstå seg selv og samfunnet bedre, og stå bedre rustet til å møte ulike kulturuttrykk med respekt. Den andre viktige lærdommen ungdommene har fått, er hva det vil si å arbeide med kunst. De har fått tatt del i tanke- og arbeidsprosesser, og de har vært deltagende premissleverandører i konseptutvikling og produksjon. Noen ungdommer har gitt tilbakemelding om at de har blitt utfordret gjennom å ta del i prosesser som er annerledes enn vante lærings- og undervisningsmønster gjennom skolen. Ungdommene har fått opparbeidet en ny sensibilitet og lært nye måter å tenke og reflektere på. Det har oppstått nye møtesteder og de har funnet nye fellesskap. NåDa-prosjektene har gitt rammer hvor ungdommene har fått mulighet til å utforske, de har lært å kjenne nye sider av seg selv, og fått vise omverdenen resultater de kan være stolte av.

Tekst fortsetter under lenker

Forord og essey

Prosjektene og kunstforeningene

Det har blitt ti veldig ulike NåDa-prosjekter, med like mange løsninger som det er kunstforeninger. Enkelte steder har kunstner og ungdom jobbet sammen en gang i uken over et helt år, mens andre har hatt intensive arbeidsperioder over en uke til ti dager. I noen kunstforeninger har kunstneren jobbet med flere grupper av ungdommer, mens andre foreninger har hatt flere aktiviteter ved siden av kjerneprosjektet sitt. I utgangspunktet var ikke NåDa tenkt som et prosjekt som involverte skolen. Vi ønsket at arbeidet skulle foregå i kunstforeningene, helt utenfor skolenes læreplaner og skjema for måloppnåelse. Underveis har det vist seg at rekruttering av ungdom, særlig i alderen 15–18 år, har vært en utfordring. Noen av kunstforeningene valgte derfor likevel å samarbeide med skoleklasser, og det har vist seg å fungere veldig godt. Siden rekrutteringen gjennomgående har vært en utfordring, har det til dels vært mindre grupper av ungdommer som har deltatt i de lokale prosjektene. Dette har også gitt fordeler, da gruppene har blitt mer sammensveiset og hver enkelt deltager har fått et større rom å utfolde seg i.

Norske Kunstforeninger har stått for overordnet prosjektledelse og fungert som rådgiver og støttespiller for de ti kunstforeningene. Vi ønsket at det å delta i NåDa skulle gi kunstforeningene anledning til å samtale om og jobbe med prosjektutvikling og produksjon, formidling og publikumsutvikling, og generelt gi nye tanker om hvordan foreningen har mulighet til utvikle sin egen virksomhet. Vi har gjennomført tre felles møter i prosjektperioden. Til fellesmøtene kom også eksterne fagfolk med erfaring med ulike formidlingsmodeller, for å bidra med inspirasjon og kunnskap om prosjekter for barn og unge. Norske Kunstforeninger la til rette for at møtene kunne blir en arena for utveksling av ideer og erfaringer underveis. I tillegg satte vi opp en intern Facebook-gruppe for deltagerne med samme formål.

Kunstforeningene har stått ansvarlig for planlegging og gjennomføring av egne prosjekt. De mottok en grunnstøtte fra Norske Kunstforeninger og måtte søke ytterligere finansiering av prosjektet sitt selv, der det var nødvendig. Tilskuddet fra oss skulle i første rekke gå til honorar til kunstneren og til å dekke materialkostnader. For Norske Kunstforeninger har det vært viktig å stimulere til samarbeid og kunnskapsutveksling mellom kunstforeningen, fagpersoner i kunstfeltet og andre institusjoner, som for eksempel historielag, vitensenter, museum og kommune. Det skulle styrke kunstforeningene faglig, og øke interessen og engasjementet for kunstforeningenes aktiviteter. 26 Mange av kunstforeningene har grepet sjansen til å utvikle flere deler av egen virksomhet parallelt med arbeidet med NåDa. Alle har fått kontakt med nytt publikum gjennom arbeidet, mens for andre har det skjedd store endringer de to årene vi har jobbet med NåDa. Halden Kunstforening var uten et fast tilholdssted, men tettere dialog og bedre kontakt med både kommune og andre aktører i byen, har blant annet ført til at de har fått et fantastisk tilholdssted midt i sentrum for en tid fremover. Kunstforeningen har også tatt grep og utpekt en av styrefunksjonene til å jobbe spesielt med barn og unge. Asker Kunstforening har også jobbet med å finne et nytt sted å være i perioden og holder nå til i et fint galleri i Vollen. Volda og Ørsta Kunstlag har skaffet finansiering og har fått satt i stand andre etasje i huset sitt, hvor de har åpnet et eget Olav Strømme-galleri. Det nye, ekstra galleriet gir kunstlaget rom for å utvikle formidlingsaktivitetene. De ønsker å involvere de unge fra NåDaprosjektet i programmering og formidling av sine skiftende utstillinger fremover. Sortland Kunstforening har jobbet med sitt NåDa-prosjekt som eksempel i Se Kunst i Nord-Norge sitt kurs i arrangør- og produksjonskompetanse. Osterøy Kunstlag vil fortsette å ta tak i de mange virksomhetene som gjennom tiden har holdt til i Mjøsvågen, og lage nye kunstprosjekter som forholder seg til disse. Dette er noen eksempler, men alle har fått nye tanker og idéer og erfaring med hvordan man kan formidle kunst og utvikle aktiviteter relatert til utstillingsvirksomheten. Du kan lese mer om dette i kunstforeningenes egne tekster om NåDa-prosjektene.

I samtidskunstfeltet diskuteres stadig hva kunstformidling kan være. Hva betyr egentlig deltagelse og samarbeid i formidling av kunst? Hva kan man lære, og hvor går grensene for deltagelse i forhold til mere tradisjonelle formidlingsmodeller? Hva slags former for samarbeid kan det være mellom kunstner og barn og unge, og er det mulig å nærme seg situasjoner hvor begge parter er likeverdige i kunstproduksjon? Slike prosesser stiller også store krav til kunstneren, som må være villig til å dele egen arbeidsprosess og gi andre tilgang til nye måter å navigere på. Kunstnerens jobb er å åpne et refleksjonsrom som krever en økt oppmerksomhet om både idéer, abstraksjon og den fysiske verden. Vi ser gjennom NåDa at å eksponere ungdom for kunstneriske strategier på denne måten krever tid.

Norske Kunstforeninger vil også framover fortsette å undersøke ulike former for samarbeid og deltagelse. Jeg er veldig glad for å ha fått jobbe med så mange dyktige og engasjerte folk som prosjektleder for NåDa. Takk til alle som har deltatt og bidratt!