"Spinneriet", Halden Kunstforening

Prosjektleder Mona Espelien Gleden var stor da vi i begynnelsen av mars 2017 fikk en telefon fra Norske Kunstforeninger om at vi var plukket ut til å delta i NåDa-prosjektet. Arbeidet startet umiddelbart med å finne ut hvordan vi skulle klare å velge blant de mange kulturminnene vi har i Halden, hvordan vi skulle finne ungdommene til prosjektet, hvem skulle vi velge som kunstner osv. Det ble snart klart for oss at vi hadde lyst til å velge et kulturminne som ikke allerede var så kjent og hadde fått mye oppmerksomhet. I april fikk vi kontakt med Lejla Cirkic. Hun er lærer på Tistedal skole og hun formidlet levende om spennende prosjekter de allerede hadde jobbet med. Hun fortalte om sine elever og beskrev dem som utforskere, oppdagere, historikere, arkeologer, oppfinnere, arkitekter, kunstnere, musikere, dansere, akrobater, skeptikere og drømmere. Hun sa at de var nysgjerrige og elsket å oppleve nye ting og hadde stor vilje til å lære. Historie, natur, musikk og kunst var de spesielt interessert i. Vi følte oss heldige som hadde funnet gjengen vi ville jobbe videre med. I begynnelsen av juni kom vi i kontakt med billedkunstner Siri Austeen. Siri har atelier i Halden og er en del av kunstnerkollektivet på Spinneriet i Tistedal. Austeen er lydkunstner med fokus på forholdet mellom lyd, sted og identitet, og av kunstens rolle knyttet til økologi og omstillingsprosesser i samfunnet. Siri hadde en idé om å jobbe med levendegjøring av en gammel lyktestolpe ute i skogen rett over fossen ved Spinneriet og benytte den som et anker, et møtested og plattform knyttet opp til utstillingsformatet. Det syntes vi var veldig spennende, og vi ønsket å utforske det mer. Lyktestolpen står på tomten til Norske Skog Saugbrugs AS, og vi fikk tillatelse til å benytte området til vårt prosjekt. Men Norske Skog Saugbrugs var konkurstruet og vi var usikre på om vi ville kunne få benytte området gjennom hele prosjektet. Spinneriet fikk derfor en større plass i prosjektet. Gjennom arbeidsprosessen viste det seg at mange av ungdommene hadde besteforeldre som har jobbet på Spinneriet. De ga stoffprøver fra produksjonen og mye interessant informasjon. Etter hvert ble området rundt Spinneriet og historiene derfor vårt kulturminne. Etter møte med rektor Aud Pettersen-Solberg på Tistedal skole ble det klart at prosjektet gjennom pedagogisk ledelse av Lejla Cirkic kunne gjennomføres på skolen og i skoletiden i tillegg til Siris atelier på Spinneriet. Dette var jo ikke et skoleprosjekt, men et kunstprosjekt med profesjonelle kunstnere som ble ledet av Halden Kunstforening. Ved å kunne bruke av skoletiden kunne vi sikre at alle 28 hadde like muligheter til å delta. Etter å ha brukt våren på å få kontakt med ungdom, pedagoger og kunstnere, startet selve arbeidet høsten 2017 med å sette fokus på forståelsen av hva kulturminner og kunst er, og kan være. Gjennom ulike teknikker for sansning var målet å ta virkeligheten inn og rette oppmerksomheten mot opplevelsen og forståelsen av eget lokalsamfunn med dets rike industrihistorie. Med den forankringen ønsket vi å bringe materielle og immaterielle kulturminner videre inn i vår tid i form av refleksjoner og kunstneriske bearbeidelser. Her jobbet ungdommene individuelt og i mindre grupper i tråd med vår felles idé for utstillingen. Området rundt Spinneriet ble undersøkt gjennom sansetegninger, lydvandringer, registeringsteknikker og lydopptak. Det ble også foretatt registreringer av kulturminnefunn ute i skogen. For å nevne noe. Våren 2018 var det fokus på kunstnerisk produksjon til utstillingen. Selve utstillingen ble holdt i perioden 26. mai til 3. juni 2018. I tillegg var det besøk hos Halden Historiske samlinger i en avdeling som vanligvis ikke er åpent for publikum. Det var besøk hos Vognalliansen som restaurerer veteranbiler. To historiske NåDa-vandringer ble gjennomført. En med 100 elever fra Tistedal skole og en åpen for alle. Vi hadde foredrag om nåtidens tekstilbruk. Østfoldmuseene åpnet for oss, slik at vi fikk se på den gamle spinnerimaskinen. Det var filmvisning med demonstrasjon av vevstolen med den siste som kunne operere den. Kunstnerkollektivet på Spinneriet hadde åpent atelier med NåDa-kafé. Vi har gjennom NåDa lært at vi klarer å håndtere store prosjekter og gjennomføre dem. Vi kan samarbeide med profesjonelle kunstnere og andre organisasjoner i Halden og bruke prosjekter som dette både til å bli mer kjent i kommunen, og til å få i stand samarbeide med andre. Vi lærte også at vi ikke skulle gi opp, selv om vi fikk avslag på mange søknader om økonomisk støtte. Vi fortsatte å søke til tross for mange avslag, og lyktes etter hvert å få god støtte fra kommunen, fylkeskommunen og Sparebank 1 Stiftelsen Halden. Gjennom dette prosjektet forstod vi også hvor mye kunnskap og 46 erfaring vi kan få tilgang til ved å være i kontakt med Norske Kunstforeninger. Det viktigste har vært at vi føler at vi gjorde en god jobb med planlegging og gjennomføring av prosjektet. At 28 ungdommer fikk et helt nytt syn på livet og kunnskap om lokal historie og samtidskunst. Det var viktig at det endte opp i en god utstilling, som vi alle var stolte av. At vi samarbeidet godt med alle involverte. Det var også spennende for oss alle å lære mer om hvordan profesjonelle kunstnere tenker og arbeider, og kunstnerne fikk kjenne på hvordan budskap gikk bedre inn hos elevene med god pedagogisk tilnærming. I etterkant av prosjektet har vi hatt samarbeid om to arrangementer med det Idd og Enningdal historielag. Vi har hatt samarbeid med et forlag og solgt bøker på en utstilling med tema Fredriksten Festning. Vi har snakket med Østfoldmuseene om videre samarbeid og ikke minst, vi har fått bedre kontakt med representanter fra Halden kommune, som har ført til at Halden Kunstforening får disponere Fayegården på ubestemt tid. Vi har også fått god kontakt med kunstnerkollektivet på Spinneriet og er allerede i gang med å planlegge nye felles prosjekter. Ungdommene som var med i NåDa Halden har i etterkant blitt invitert med i et nytt prosjekt med kunstnergruppen Tenthaus. Vi har startet en barne- og ungdomssatsing i Halden Kunstforening og vi har definert en ny medlemsgruppe, U30, for medlemmer under 30. Et av styremedlemmene våre er valgt som barne- og ungdomsansvarlig og har denne publikumsgruppen som sitt fokusområde. Vi er svært glade for at vi ble valgt ut til å delta i dette flotte prosjektet. Vi har lært utrolig mye og er mye bedre rustet til å delta i nye prosjekter. Prosjektkunstner Siri Austeen Da jeg fikk invitasjonen til å samarbeide med en gruppe på 28 ungdommer fra 6. klasse på Tistedal skole var det lett å takke ja. Jeg satt akkurat da med et prosjekt på blokka som spant ut fra en gammel gatelykt i en skog i Tistedal. Jordsmonnet langs Tistafossen var tettpakket av etterlatenskaper fra industri og menneskelig aktivitet. Mens jeg skriver dette kaster fossen seg fortsatt gjennom landskapet, som en flytende bauta i norsk industri-historie. Jeg hadde ønske om å knytte forbindelser på tvers av fag og folk lokalt og dykket inn i prosjektet. Etter mangeårig arbeid i Den Kulturelle Skolesekken var jeg også nysgjerrig på nye arbeidsformer. I NåDa øynet jeg muligheten for tid til fordypning, i produksjon av kunst, men også i det å rette fokus mot kunstens kognitive og sosiale prosesser – det at vi kan se på livet gjennom og med kunsten. NåDa kunne bli en ramme for kunstneriske undersøkelser av fortiden og gjennom det gi et nytt blikk på våre liv i samtiden. Samarbeidet vårt skulle gå over en tidsperiode på ett år, fra høst 2017 til vår 2018 med jevnlige arbeidsbolker på 2-4 dager, fordelt på åtte treff. Vi skulle kun jobbe i skoletiden, men dette var ikke et skoleprosjekt og arbeidet foregikk ofte utenfor klasserommet. Jeg pendler fra Oslo til mitt studio i det nedlagte spinneriet i Tistedal hvor vi er 16 kunstnere som har etablert et atelier-felleskap. Vi kaller det Fabrikk1. Lokalt sier de Spinneriet. Med 15 min. gangavstand til Tistedal skole blir mitt studio en av våre prosjektbaser og her starter våre undersøker av Tistedals rike industrihistorie. Vi jobbet innenfor en sammensatt ramme av mandat, teoretiske, praktiske og tematiske undersøkelser, kunstneriske og pedagogiske idegrunnlag. For felles forståelse underveis hjalp det med utveksling av perspektiv i flere retninger samtidig. Vi spør oss hva kulturminner og kunst er – eller kan være. Vi benytter ulike teknikker for å ta inn virkeligheten, – som utgangspunkt for at kunst kan oppstå. Felles sanse-øvelser i studio leder til lydsafari og feltopptak ute, avstøpninger og visualiseringer i og av landskap og funn i bakken. Selvportrett i blinde, hvor den ene hånden vandrer over ansiktet, mens den andre nedtegner impulsene på et stykke papir er utgangspunkt for blindtegninger av funn utenfor studio. –«når man ikke ser, tegner man det man ikke ser med øynene» – som i et lyttende blikk. Det lokale lydbildet i Tistedal preges av fossen – den aller viktigste aktøren for Norsk industrihistories spede begynnelse i 1813, da «Mads Wiels Bomuldsfabrique» (Haldens Bomullsspinneri) startet og holdt hjula i gang helt frem til 1971 da Halden-krisa satte inn. Vi vasser i kulturminner. Regelen er at ingenting fjernes fra sitt funnsted, men derimot registreres og omdannes. Vi tar opp lyden av en 47 mutter, en håndsmidd spiker, en rusten gaffel, vi memorerer et sko-beslag med scanner og 3D-printer, avstøper funn i gips der de ligger, nedtegner kaffelokk som blindtegning på papir, fanger teksturen i slaggblokker ved bruk av frottage, beskriver og navngir i nye fortellinger, tekst-basert fakta og fiksjon i museal stil. Det finnes en ide om Hydras eksistens. Vi jakter på lyden av den med hydrofon og via selvbygde papphøyttalere transmitteres et lydportrett av Tistafossen med dets vannånd. Med kulturminner under skoa Hvordan mottar vi fortiden i samtiden? Hva forteller kulturminnene oss? I samtidskunsten er vi kjent med arbeidsformer som involverer dykk i arkiv, handling som undersøkende utgraving og avdekking, kunsten å gjenopprette, gjeninnføre, lette forskyvninger av vitnesbyrd og arkeologi som essensiell del av kunstnerisk innhold og form. Cathrineholm jernverk ble grunnlagt i 1829 og lå rett nedenfor Spinneriet. I dette området fant vi en gjenglemt struktur av støpte slaggblokker; en støttemur for en vei ingen har brukt på lenge. Muren ble et medium for blindtegninger og vi løftet en bit av veggen med oss, i full størrelse inn i Fabrikk1, ved bruk at frottage-teknikker overført til linosnitt, montert som multipler til ett verk. Østfoldmuseene er ikke åpent for publikum, men låser oss inn og forteller oss om kardeteknikker og industri-eventyr. Vi utforsker skogen, elvebredden og imaginære steder hvor sansene er våre fremste informanter. Feltopptak og lydbasert reportasjearbeid mikses til Safari Tistedal – en ny fortelling om det som har vært. En slusealarm blir komponert for slusene oppe ved utløpet av Femsjøen, slik at Fossekaller som oss kan få et varsel før vannet kommer fossende. Haldensere har tidligere brukt ordet «indianere» om de som kom fra Tistedal. Under en lydvandring i skogen dukket begrepet opp igjen. «Beveg dere som indianere» var det noen som sa. Vi tok det til oss og forsøkte å bevege oss med ører over hele kroppen. Det var høst, jorda var myk og indianerne var tilbake. –Nå har vi kulturminner under skoa!, bemerket en av ungdommene etterpå, og med det definerte han seg som del av en felles fortelling – som går videre. Levende vev Begrepet vev ble én modell for arbeidsprosessen vår med alle dets flettverk og forgreininger. Mange i Tistedal har besteforeldre som jobbet i Spinneriet. Men hva vevde de? En dag dukket det opp stoffprøver fra et loft. Vi så på renninger, innslag og mønstre og startet en publikumsinnsamling annonsert gjennom Halden Arbeiderblad. Vi hentet kasser fulle av tekstil fra loft og kjellere. Stoffene ble utgangspunkt for et redesignprosjekt med kunstneren Glenn M. Skibsted og tre store lerret med variasjoner over vevrapporter kom til. Vev er en kjent metafor. Begrepet Ur-vev er et fenomen, en påstand og prosjekt-tittel inspirert av Donna Harraway´s begrep String figures – eller trådfigurer, laget med to hender og en trådstump. Et syssel man finner i mange ulike kulturer verden over. Vi lærer oss noen figurer. Om vi bytter ut hver finger med en person, forvandles trådfiguren til noe større, et felles prosjekt helt avhengig av hver enkelts evne til samarbeid og til å se seg selv som del av en helhet. Vi snakker om denne aktiviteten som et immateriellt, fremtidig kulturminne. Mens ti ungdommer øver på ur-vev-formasjonen Spinnerjenta fra Aremark og kaoset er i ferd med å ta overhånd, tar en gutt på sidelinja regi og roper – Hallo! Beveg deg som en hånd! En livslang øvelse. Underveis prøvde ungdommene seg som grafittimalere sammen med Dennis Karlsson. De lagde grafitti inspirert av kulturminner på taggeveggen i Halden. Veggen ga ekstra oppmerksomhet lokalt til prosjektet vårt. Fotograf Guri Dahl og Bokverket driver Fabrikk1s verksted for produksjon av bøker og publikasjoner. Guri viser oss hvordan informasjon struktureres og formidles i en publikasjon, men hva er egentlig viktig å bringe videre til fremtidens mennesker? Hvilke materialer overlever? Er det noe vi gjerne vil gi videre – helst ikke vil gi videre? Økologi og arkeologi. Ungdommenes redaksjonelle grep og individuelle oppsummeringer blir til 28 helt unike Artist books. Vi samler til slutt ett års arbeid til en utstilling i Scenerommet i Fabrikk1 mai 2018 og inviterer til publikumsarrangement underveis, for å belyse historiske og nåtidige perspektiv forbundet med lokale kulturminner. Det blir historiske vandringer i Tistedal, filmvisning om praktisk håndtering av spinnemaskiner og foredrag om dagens kles48 industri og forbruksmønster. Atelierfellesskapet i Fabrikk1 og Østfold Historiske samlinger åpner sine dører. Takk for samarbeidet til Halden Kunstforening og Tistedal skoles fantastiske elever og lærere. Takk også til kunstnerne som bidro inn i prosjektet. Deltager Thea Josefine Sandberg Jeg heter Thea og går i 6. klasse på Tistedal skole. Mine første tanker om da Lejla og Hanne sa at vi skulle være med på NåDa-prosjektet var: «Oj, så spennende!» Jeg er veldig nysgjerrig på å lære! Det som var nytt for meg var at vi alltid måtte jobbe teoretisk før vi jobbet praktisk. Det tok tid, men man så at det lønte seg. Jeg mener at NåDaprosjektet handler om det å lære hva som skjedde i nærmiljøet før i tiden og vise det for publikum på en ny måte gjennom kunst. Helt fra starten har jeg tatt mye bilder og dokumentert alt som har skjedd. Jeg mistet dessverre disse bildene og dro ned på Spinneriet etter skoletid og tok nye 60 bilder. Jeg skal helt ærlig si at sansedelen av prosjektet har vært litt kjedelig. Det jeg syntes var mest kjedelig var å gjøre noen av de samme øvelsene gang på gang. Å jobbe slik er nytt for meg fordi vi aldri har jobbet sånn på skolen. Men jeg har aldri gitt opp og aldri klaget, fordi når ting har vært kjedelig så ser jeg utstillingen der fremme og tenker «Jeg gjør det for utstillingen». Jeg gleder meg ufattelig mye til utstillingen! Det å gå rundt i et rom og kunne si at det her har jeg vært med på å lage til både kjente og ukjente blir spennende. Folk kan komme bort til meg og spørre om historie og kunsten vi har laget. Noe av det vi har gjort er frottage av slaggveggen (en støttevegg laget av rester av smeltet jern fra Cathrineholm), så overførte vi mønsteret videre til linoplater og risset inn vårt eget bumerke på, som en bit av oss selv på den gamle veggen. Slik får vi slaggveggen i virkelig størrelse, bare at vi viser det i linosnitt. Vi laget lydkomposisjoner med lyder vi selv skapte med kropp og i naturen. Min gruppe lagde en slusealarm fordi vannet ved Spinneriet kommer og går plutselig og uten forvarsel, det synes vi hadde vært nyttig å ha. Det jeg syntes har vært gøyest er linosnitt fordi da fikk vi både male, skjære og fikk prøvd oss på flere ting. Jeg fikk også være med på et fotomysterium. Vi fikk et postkort fra 1896, og så skulle vi finne ut akkurat hvor bildet ble tatt. Etter en del locations fant vi ut at Solheim senter i Halden var det rette stedet. Da vi fant stedet ble vi kjempeglade og stolte. Jeg likte veldig godt det at vi fikk en oppgave så kunne vi forme og gjøre den litt som vi ville. Lydkunstneren, Siri Austeen, som vi har samarbeidet med har vært megaflink, hun har hjulpet oss og åpnet studioet sitt i Spinneriet for oss. Etter hvert fikk vi jobbe med kreative Glenn Skibsted, han er en figurativ maler og han har lært oss å blande farger og lage nye stoffdesign med utgangspunkt i gamle stoffer fra Spinneriet som vi fikk påvirke selv. Disse malte vi på store lerret. Sammen med dyktige fotograf, Guri Dahl, skal vi lage vår egen katalog om vår reise og bilder fra arbeidet med NåDa-prosjektet. For en liten stund siden var vi en gruppe som lagde store trådfigurer, HA og ordføreren kom for å se og ville høre mer om det. Disse trådfigurene forteller også en historie. På utstillingen håper jeg at folk forstår hvor mye arbeid vi har lagt i det og hvor mye vi har lært oss på kort tid. Jeg syntes det er veldig gøy at vi får lære ting som andre ikke har mulighet til og at om noen hundre år kan våre tipp, tipp, tippoldebarn se og lese om arbeidet vi har gjort. Jeg er veldig glad for at våre lærere sa ja til å bli med på dette prosjektet! Vi har lært mye om Haldenhistorien som andre elever i Halden ikke kan noe om. Bare tenk på Spinneriet som står der nede og folk som går forbi hver dag og ikke aner hva som skjedde der, men det vet vi. Jeg føler meg mye rikere på alle minnene og alle opplevelsene vi har fått.