Everything Is So Alive!

Bergen Kunsthall starter året med gruppeutstillingen «Everything Is So Alive!» med arbeider av Dora Budor, Tianzhuo Chen, Nikita Gale, Ventura Profana, Tracey Rose og Tejal Shah.

«Everything Is So Alive!» er en optimistisk utforskning av mulighetene for sameksistens i ruinene av en verden som beveger seg mot kollaps. I stedet for å betrakte kollaps som ren ødeleggelse, velger denne utstillingen å se på det som en kreativ kraft. Her ses i stedet nedbrytingen som et øyeblikk for nye begynnelser; den nyliberale logikken som sier at alt skal repareres forkastes, og ødeleggelsen omfavnes som en tilstand som vi kan ta imot og orientere oss i.

Etter flere tiår med skeiv teori som har handlet om å skape nye verdener, presenterer Jack Halberstam en teori om det motsatte, med begrepet unworlding – «å avverdne» – og beskriver dette som noe «ikke utopisk. Det er et prosjekt som forstår at utopien er utsatt inntil vi har klart å avvikle den verdenen vi lever i nå».1 Med konseptet om å avverdne utforsker Halberstam det å bryte ned de dominerende rammeverkene og systemene som former vår forståelse av tilværelsen. Det understreker hvor viktig det er å bryte løs fra de undertrykkende strukturene – sosiale, politiske og miljømessige – som er utviklet fra vestlig tankegods. Teorien bærer i stedet bud om en avvikling av den eksisterende verdensordenen, og hvilke muligheter som oppstår når disse systemene kollapser.

Gjennom strategier som historiefortelling, bevaring og det å gå i dialog med urfolks kunnskapssystemer, gir «Everything Is So Alive!» oss ulike perspektiver på hvordan vi kan navigere gjennom en tilstand av sammenbrudd. Skjønnhet kan finnes i kaotiske bylandskaper, fellesskap kan oppstå i ødemarken, og forbindelser – menneskelige så vel som ikke-menneskelige – kan eksistere i lys og skygge, i skoger og på havets dyp. Her vises både nye og eksisterende kunstverk som skildrer ulike livsformer i fortid, nåtid og en fremtid som kan fremstå som fiksjon: personlige visjoner om helvete og himmel; hvalens tilsynekomst som en velsignelse; en motorisert figur som beveger seg gjennom salene; koffein og andre rusmidler som hjelper oss å takle samtiden; og en frosset performance. Hvor går veien videre?

Utstillingen insisterer på bevegelser som går både i sirkler og i alle retninger. Planetene vil fortsette å gå i bane, enten vi er der eller ikke. Og alt som beveger seg, lever. Vi satt i stillheten på en fjelltopp over Bergen, og hun sa: «Everything Is So Alive!» (Alt er så levende!). Og tross alt finnes det fremtider som venter på oss.

Kuratert av Nora-Swantje Almes og Silja Leifsdottir.

[1] Jack Halberstam (2024) Unworlding, Journal of Architectural Education, 78:2, 272-276

Nikita Gale er en kunstner som bor og arbeider i Los Angeles, California. Kunstnerens arbeid har nylig blitt stilt ut på Whitneybiennalen, New York (2024); Chisenhale, London (2022); LAXART, Los Angeles (2022); Swiss Institute, New York (2022); California African American Museum, Los Angeles (2022); Kunstraum Kreuzberg, Berlin (2021); MoMA PS1, New York (2020) og Hammer Museum, Los Angeles (2018).

Tianzhuo Chen bor og arbeider i Berlin, Tyskland. Nylige soloutstillinger inkluderer Song Art Museum, Beijing (2024); Tank Shanghai (2023); Dark Mofo, Tasmania (2021); Kyoto Experiment (2021); M Woods Museum, Beijing (2019); Kunsthalle Winterthur (2017) og Palais de Tokyo, Paris (2015).

Tracey Rose bor og arbeider i Johannesburg, Sør-Afrika. Rose har stilt ut bredt internasjonalt, spesielt på Performa 17, New York (2017); Documenta 14, Athen og Kassel (2017); Venieziabiennalen (2016); Lyonbiennalen (2011); Tate Liverpool (2010); Stedelijk Museum, Amsterdam (2008); The Hayward Gallery, London (2005) og Centre Pompidou, Paris (2005). Shooting Down Babylon, exhibition touring to Kunstmuseum Bern from Zeitz MOCAA. 2024. Hennes retrospektive utstilling, Tracey Rose: Shooting Down Babylon, har nylig blitt vist hos Kunsthalle Bern (2024); Queens Museum, New York (2023); og Zeitz MOCAA, Cape Town (2022).

Dora Budor er en kunstner og forfatter basert i New York. Budors nylige soloutstillinger inkluderer Nottingham Contemporary (2024); Galerie Molitor, Berlin (2023); Kunsthaus Bregenz (2022); GAMeC Bergamo (2022); Progetto, Lecce (2021) og Kunsthalle Basel (2019). Hennes arbeid har vært vist på internasjonale gruppeutstillinger, inkludert Whitneybiennalen, New York (2024) og Veneziabiennalen (2022).

Ventura Profana er en misjonærpastor, sanger, forfatter, komponist og visuell kunstner som bor og arbeider i São Paulo, Brasil. De siste årene har hun gjort performance og stilt ut på Museu de Arte de São Paulo (2024); Kunstverein Wien (2024); Veneziabiennalen (2024); São Paulobiennalen (2023); Serpentine, London (2023); Frestas Art Triennial, Sorocaba (2021); og Tenthaus, Oslo (2021).

Tejal Shah er en kunstner som bor og arbeider i India. Shahs arbeid har blitt stilt ut internasjonalt på steder som Veneziabiennalen (2024); den 35. São Paulobiennalen (2023); Kochi-Muzirisbiennalen (2018); Documenta 13, Kassel (2012); Tate Modern, London (2011); Centre Pompidou, Paris (2010) og Rotterdam International Film Festival (2007).